Dette skjedde:

Kvelden startet utradisjonelt med allsang. "Husorkesteret" med Ole Fjetland og Gudmund Rydning på gitar spilte til og allsangen ble ledet av den klokkerene stemmen til Ragnhild Skår.
Fire Stavangerviser sto på repertoiret, "Ann i Breiavann", "Då likte eg det best" med tekst og musikk av Bjørn Aslaksen, "Guttene fra Egenes", laget av Per Inge Thorkildsen og "Øve Dammen i Junaiten" av Henrik Jacbsen.
De ca. 60-tilstedeværende var helt med og jublet over de gode stavanger-visene.

Etter en liten pause startet Slowpoke sitt program med Neil Young i akustisk format. Passe skranglete i den neil'ske ånd, med vekt på akustiske gitarer og flerstemt sang.

De hadde mange sanger på repertoaret. Alt fra "Heart Of Gold", "My My, Hey Hey" og "Harvest Moon" for de store massene, til "Cowgirl In The Sand",
"Southern Man" og underfundige "Here We Are In The Years" for de spesielt
innvidde, die hard-fansen. Og selvfølgelig "Slowpoke" da.

At det timeslange programmet ble vel mottatt viste ved at der ble oppfordret til "ein te" - og ein te" - og de tok "ein te".

Etter pausen ble der som vanlig ÅPEN SCENE". Denne delen av klubbkveldene blir mer og mer populært. Talentene står nesten i kø for å få opptre. Og innslagene på åpen scene var imponerende.

Først ut var Ragnhild Skår med en irsk ballade "Bright Blue Rose". akkompagnert på gitar av Øyvind Steffensen. Etterpå sang de to en duett som , med tekst av Jacob Sande "DU", som der var lagt musikk til. De gjorde absolutt inntrykk.
Nestemann ut var Øyvind Svele med to fine følsomme numre. Han sang og akkomagnerte selv med gitar.
Steinar Heskestad sang sin nylagede vise "Dagdrøm" og ble oppfordret av publikum til å ta en til.
Bill Woodcock kom på scenen med to historier, sunget a capella - irsk og en skotsk. Hans kraftige, fantastiske stemme gjør at man riktig lytter etter ordene for å få med seg historiene.
Henrik Pedersen stilte opp i skikkelig kunstnerstil med alpelue og sang en meget spesiell engelsk sang til et like spesielt gitarspill til.
Malfrid Roen var også frempå med to små lyriske tekster som også ble godt mottatt.
Kveldens åpne scene ble avsluttet av Gudmund Rydning som sang en gammel vise av Robert Johnsen.

I det hele tatt, igjen en berikende kveld i Stavanger Vise- og Lyrikkubb i en varm og fin atmosfære.

Lydklipp fra Slowpoke: Ohio Oldman Here we are Cowgirl

Kveldens gjester: Slowpoke spiller Neil Young i akustisk format. Passe skranglete i den neil'ske ånd, med vekt på akustiske gitarer og flerstemt sang. De har et 30-talls sanger på repertoaret. Alt fra "Heart Of Gold", "My My, Hey Hey" og "Harvest Moon" for de store massene, til "Cowgirl In The Sand", "Southern Man" og underfundige "Here We Are In The Years" for de spesielt innvidde, die hard-fansen. Og selvfølgelig "Slowpoke" da. Slowpoke består av 5 karer fra Stavanger som er litt mindre rufsete på håret men alligavel: Øyvind Stefffensen - vokal, gitar, piano og fløyte, Einar Lundegård - gitar og vokal, Johannes Bjerga - gitar og vokal, Hans Roger Hansen - munnspill, perkusjon og vokal, Svein Olav Joakimsen - bass og vokal. Det er som vanlig "åpen scene".