Tidligere klubbkvelder :                                             Tilbake til førstesiden

REFERAT FRA VISE-LYRIKKLUBBEN 18 JUNI 02

Kveldens gjester var Arnt Birkedal og Jan Engervik. Arnt skriver visetekster for Vamp og andre. Jan har spilt sentrale roller i flere store oppsetninger. Dessverre ble det ikke skrevet referat av kveldens artister. (Vi tar det derfor etter hukommelsen)

Arnt Birkedal minnet viseklubben på at de faktisk hadde glemt 60 års gebursdagen til Macca. (ispedd et snev av refselse) Vi bøyer oss i støvet ! Han markerte dagen ved blant annet å lese egne oversettelser av Beatles. Blant annet fremførte han sin egen oversettelse av det han betegnet som Paul McCartney`s eneste stykke skikkelig poesi, nemlig "Blackbird". Det er spennende å høre hans oversettelser av rocketekster. Som han skriver i boka:" To veker sist sommer - 69 songer" , er det mange som har funnet "Poesien" gjennom rocken - særlig den fra sent sekstitall.

Folk koste seg ! Birkedals fremføring bekrefter nok en gang at opplesning av lyrikk har en naturlig plass i klubben. En oppfordring til andre lyrikere og forfattere om å stille opp, er herved avsendt !

Jan Engervik fremførte en rekke fine viser med klar "sørlandsprofil". Humoren ligger der hele tiden lun og unnseelig. Historier om sladder av det onde og av det mindre onde slaget. Historier om ektefeller som prøver å holde det gående ved å skaffe seg stadig nye "ting". Besetningen trekkspill/giter, passet bra til melodier og tekster.

Åpen Scene

Førstemann ut her denne kvelden var husorkesteret med Ragnhild Skaar, Eric Mathiesen og Olje Fjetland. De fikk forsamlingen med seg på nummeret "Hey Jude" De spilte et par numre med Ragnhild som vokalist - svært bra.

Så våget Ole Fjetland seg frempå, for første gang solo, og han overrasket mange med sin gode stemme. Han må vi høre mere til.

Gudmund Rydning sang en norsk versjon av Coconut grove - også svært bra.

Bill Woodcock var frempå igjen og hensatte oss til an annen tid i Englands minedistrikter. Publikum får virkelig inn litt kulturhistorie fra ham!

Svein Tang Va kom frem til stor begeistring, og hans frekke små improvisasjoner fikk folk til å fryde seg. Ingen tvil om at han har mye å spille på stemmemessig,

Kåre Aslaksen var nestemann ut med Prøysenviser på Stavangerdialekt. Og selvfølgelig måtte han synge kjenningsmelodien "Siv og Gunnar'". Den er alltid like populær. Og går langt tilbake i klubbens historie.

Forhåndsomtalen: